Jeg sto opp klokka fem, pakket halvferdig og gikk for å vekke Øyvind. Han ville være med meg på soloppgangsscootertur. Vi kjørte Flyplassveien til Kystveien og kom bort til fyret. Der sart vi oss på en stein og så sola komme opp.
Jeg slapp av Øyvind hjemme, kjøpte meg litt frokost og kjørte opp på vulkanen og Punta KariKari. Der satt jeg og bare så utover og koste meg. Stillehavet er helt nydelig.
Når jeg kom tilbake, var det stille og rolig. Jeg spiste og drakk litt med dem som var der, og så gikk jeg og kjøpte kjoler. Julegaver og til meg selv. Men idet jeg skulle sjekke inn på flyet ble jeg hentet av en stresset Jackiline. Jeg måtte pakke i bilen og bli kjørt på flyplassen, men jeg skulle komme tilbake. Så jeg fortet meg. Det resulterte i at jeg pakket ned et merke som Andrej skulle fått og at jeg ikke fikk med meg Marius-genseren som legen har lånt. Fikk klemt noen, men ikke på langt nær alle. Skulle gjerne sagt takk for turen til Torgeir, lederen, men han var umulig å finne, til og med for familien. Litt av en skrue. Jeg, Pål og Håkon ble kjørt på flyplassen og kom oss ombord flyet. Alle tre på første klasse. De to sammen og jeg med en gøyal filmskaper som heter Pollo, kyllingen. Vi spilte «Vil du bli millionær» og snakket hele turen. Flyvertinnen Andrea serverte oss det vi ville ha, så vi var godt på en snurr ved ankomst. Pollo kom hjem etter et år i WV Camper. Han har jakta på lykken i Chile. Dokumentaren hans heter «La Routa de Felizidad». Man finner det på Facebook, og jeg har invitert ham til Norge hvis han får den med på dokumentarfestivalene.
