kontikikari.com

Her jeg sitter kan jeg høre noen stå å tulle i byssa. Det er koselig.
De synger også.

I am taking a break.
I tried to take a mid-day height, but the clouds came with some rain.
I couldn’t really get the shades of the sextant to work, so my eye was hurting after fifteen minutes of trying. I found the sun, started bringing it to the horizon, but i got to about 50 degrees, and then I lost it. Again and again. I don’t know if it was the waves or my hand getting tired. The sun is quite high up here. But I don’t know how high yet. Close to 90 i would say.
Here is a math exercise
What is my longitude when the Meridian passage is at 17:57 UTC?
(Meridian passage at Greenwich is at 11:52 today, the 09.12.15

(illustrasjonsfoto)

Midt i vakten kommer Boris og sier «tragedie». Jeg har selvsagt allerede hørt og sett det. Han har hatt den eneste termosen vår stående oppe på benken for å fylle vann i den. Som man jo ville gjort hjemme. Og siden det er bølger her ute ramla den ned. Og i dag rant det over for meg. Jeg bannet for meg selv og sa at det ikke var greit å ødelegge flere ting nå. Men det er ingenting vi kan gjøre med det, og det er ingen tragedie. Det er summen av smørfingrene som får meg sint. Denne uken har Boris mista Siri på havet, boka hans ble høytidelig ofret til Triton, og han ha måttet bruke Estebans telefon for å send mailer hjem, for hans telefon er på havets bunn. Samme gjelder mange andre om bord. Ting bare glipper ut av nevene på dem. De blir ulykkelige og ber om tilgivelse, og så ramler neste ting på sjøen.
Jeg bare nevner noen ting: stekeform, anker, guarabord, klær og lesestoff.
Jeg er ikke feilfri selv, og har fått en liten skål og en skje lempet på den blå hylla.
Det gode denne morgenen er at jeg fikk målt høyden på Venus med sekstanten jeg har med.

(definitivt illustrasjonsbilde!)

Signe ble lattermild da hun spurte hva jeg ville ha til middag, og det beste jeg kom på var brente linser. Jeg savner crunchy.

(illustrasjonsfoto ;-D)

Bora holdt et innlegg om førstehjelp. Han begynte med å gå gjennom akuttbagen, bruken av de forskjellige medisinene. Esteban er klart den som har blitt behandlet mest av doktoren. Først mot sjøsyken, og nå mot muskelsmerter. Tok noen fine bilder av behandlingen her forleden. De fleste er litt stive i kroppen. Boris og jeg sover bare på et tynt liggeunderlag. De andre har oppblåsbare underlag i forskjellige varianter. Estebans lekker luft, så et tegn på at han er oppe er gnikkingen fra pumpa som han fyller ny luft med. Det skjer minst hver fjerde time.
Jeg fikk idrettsmassasje av Esteban forleden. Det var digg og vondt. Han anbefalte meg å tøye lysken og leggene mer. Så nå blir det solhilsen hver morgen fremover. Faktisk skal jeg ut og gjøre det nå- i tre knop klokka halv ett på formiddagen.

Cecilie came in 10 minutes after I sent to bed «Dorado. Do you want to join?»
It was pitch dark, and Pål was reeling it in. We could not make out what it was. Garbage? A turtle? Fishing gear?
It came alongside the raft, and I could make it out- two large octopusses. One squirted water towards us, and slid off the other. I took in one with the big hook. It seemed to have been eaten by the other. But it is very tempting to eat it, it looks super tasty. Gunvor and Cecilie were not very happy in the situation. Cecilie stood on a box, holding the light, while Gunvor held on tight to the guara. I teased her a little bit with the other squid, that it would follow us, and come back for its prey. I think my sister Anne would have reacted the same way. Laugh a little, but spend the rest of the night looking over her shoulder. But Anne would never go so far out to sea, knowing about all the animales and fishes that MUST be there- 4000 meters down. What if there is a megalodon down there?
In an intervju in March, Susanne R. Andersen asked me what my biggest fear was. I said giant octopusses, and that followed me for the rest of my interviews in Norway. And here i am out i the Pacific, sleeping right next to the water, and IT is out on deck. And that, too, is fine.
There is nothing to fear than fear itself!
Does anybody know if it is dangerous for us to eat fried squid from a natually/octopuskilled octopus?

(illustrasjonsfoto)

I am currently sailing as skipper on a balsa raft from Lima, Peru to the Easter Island, Chile. I have a sextant with me, and I was hoping to use it every day.
But take a look at yr.no or any other weather forcasting broadcaster, and you will see that it has been cloudy for nearly the whole voyage. And very wavy. I am on the 4-8 watch now, and i get both sundown and sunrise.

First starobservation. First horizon with twilight and Sirius.

So first angle: 55 degrees. At 06:20 (lokal time)
Second: 51 05 11:23:29 utc

I am standing 1,84 tall on a balsa raft 40 cm above water.

My position was:

S20 11,75
W 100 00,4
11:55:28

SOG: 1,2
Course: 182

I will start with the math later on today, but first a little nap.
Please give me advice on how to make observations go more smoothly.
How do i calculate midday passage to lokal time?

Here is the equipment i have: peilekompass, sekstanten, nautiske almanakker, kalkulator, lærebok, oppstillingen for utregning fra skoledagene og ipad (med stjerneatlas og utregningsmulighet)

(illustrasjonsfoto)

Nå er vi på åtte timers arbeidsdag om bord.
Vi har rorvakt i fire timer hver, Cecilie slipper. Hun har nok med forskningen og jobber med en kronikk i Aftenposten.
Ellers har vi fire timer til matlaging, vedlikehold, blogging, fotografering, forskning og andre ting som har med båten å gjøre. Alle har ønsket å komme i gang med prosjektene sine- bøker, strikking, for min del den astronomiske navigasjonen. Nå er vi kommet til det punktet. Vi har 15-20 dager igjen av turen, tenker jeg. (Med mindre vi driver mot Pitcairn plutselig.)
I morgen er det meldt pent vær, og vi skal sjekke riggen, forsøke å fikse en antenne, bade, og kanskje jeg dykker for første gang. Vi har fire tanker m luft fra den peruvianske marinen. Det er greit å sjekke tilstanden under flåten også.

(illustrasjonsfoto)

Jeg har lett i en uke etter de grå og hvite ullsokkene som jeg hadde spart til halvveis. Vært gjennom den vanntette hodeputen min, den vanntette klesbagen min. Og plutselig var de der jeg visste jeg hadde lagt dem. I hodeputa.
Og nå har jeg dem på. Det er himmelsk. I all denne fukten så har jeg helt tørre, varme føtter. Jeg må ha selvdisiplin nok til å ta dem av når jeg går på vakt kl fire. Legge dem m pysjen isoveposen. I sted når jeg snakket med Tupac på VHF, fikk jeg en bølge midt i ansiktet, og jeg satt i senga. Det er IKKE tørt her.

(illustrasjonsfoto)

Gunvor just taught me how to «hakke», it is also called libanese knitting. One uses one needleand works back and forth. It looks easy and nice. When i get home i will try it, but I have no yarn here. There is another technique aboard for tying yarn together. It is called «nålebinding». Signe will teach me one day.
Other ongoing crafts are wood cutting, Esteban is making a little box, and Bora is writing and drawing. I take iPad-pictures and write on the pad.

(illustrasjonsfoto)