Overveldende respons på innlegg nummer 1, særlig fra slekta. Særlig takk til mine kjære kusiner og fettere for likes og kommentarer.
Det er bare gått noen timer, og jeg er fristet til å skrive innlegg igjen. (Dette er prokrastinering på høyt nivå. Egentlig sitter jeg og skriver et refleksjonsnotat over IKTløsninger innen maritim logistikk. Sånt blir det blogg av…) Jeg har funnet ut av det å legge ut bilder, men vil gjerne få ut litt større dokumenter også. hmm. Og legge linker til nettsteder.
I går var jeg i Molde og traff Bjarne Krekvik som er styrmann på Christian Radich. Jeg hadde laget en lang liste over ting jeg lurte på med balsaflåteseiling, og han svarte. Bjarne er den eneste balsaflåteskipperen jeg vet om. Jeg søkte Cultiva Express om midler (før jeg fylte 36!) til å treffe en mentor, og jeg traff ham endelig i går. Typiske ting jeg fikk svar på var: Hvor er do, hva hadde dere mest bruk for, hva hadde dere ikke bruk for, hvor mye hai var det (egentlig), hvor mye solkrem brukte dere, hvem lagde mat, hvilken mat var best, hvordan gikk dere vakt, hvor sov dere, hva slags sikkerhetsutstyr hadde dere med dere, hvordan navigerte dere, hvilke stjerner er greie å finne ved solnedgang på den sydlige halvkule.. Vi snakket i ett fra vi kom inn døra til vi måtte løpe for å rekke flyet hjem.
Pål, som skal være styrmann om bord på Rahiti Tane, var med meg. Han jobber i DNV GL og kunne kombinere mentormøte med jobben sin. Pål er super på multitasking. Han blir min betazoid om bord på flåten, og noe av det første han skal gjøre i gruppen er å lede en «diversity icebreaker». Vi som skal seile sammen kjenner hverandre ikke, og må på kort tid fungere godt som lag. Pål reiser ned til Peru om bare en måned for å være med på å bygge flåten. Det er godt, for han er speider, og da blir knutene gode 
Sånn- tilbake til lesingen.
