To ganger i dag har jeg hørt at jeg er streng og at skoleskipsdisiplin er veldig hard.
Det er litt vanskelig å distansere seg nok til å ikke smile av det.
Vi har nettopp seilt over et digert hav uten uhell (bank i bordet), vi har passet på hverandre og tatt forhåndsregler for at ikke ulykker skal skje. En flytebrygge med begrenset manøvrering er nå 175nm fra land. Det er en kombinasjon av god sjømannskap og flaks.
Og det er god sjømannsskap er å ikke overlevere sikkerheten til tilfeldighetene. Som det er god sjømannskap å holde orden, stille forberedt til vakt, ha et system for renhold og vedlikehold. Med fire av syv ekspedisjonsmedlemmer uten sjøben, har det vært viktig for meg med helt klare, enkle regler. Når vi kommer på litt avstand til ekspedisjonen kommer nok de som har opplevd meg som altfor streng til å se nytteverdien i det.
(illustrasjonsfoto – heldigvis ;-P)
