kontikikari.com

Flåten holder seg godt flytende. Hun minner litt om en kork på bølgene, mindre om en båt.
Vi sjekker stadig surringer, dekk og rigg. Sisaltauet er helt forferdelig å bruke som løpende rigg. Det svir i hendene, trekker seg sammen i vann, er hardt og helt pyton. Bruk aldri sisal på båt!!
Dessuten mugler det. Kveilene som har ligget på dekk, og det som ligger i vannoverflaten har fått store, sorte muggflekker. Vi plukker opp alt vi finner av tauverk på sjøen og bruker heller det. Vi syr taklinger på alle talenter, for sisalen slår seg fort opp om elektotapen som ble brukt som midlertidig ende på tauet faller av.
Guaraene er en merkelig måte å styre på. Man kan ikke tenke vanlig ror. Vi har nå nede fire guaraer fremme og fire bak. De fremme gjør at vi «henger oss fast» fremme, og vi bruker et eller to bak til å styre. Tar guaraer opp for å gå opp i vinden, og ned for å falle av. «Rahiti Tane» er temmelig tungstyrt, tar lang tid på å komme opp på kurs og faller lett av eller går opp så vi får bak i seilene. Det mest behagelige er å legge seg på 230 på kompasset vårt,dvs 270 grader og bare stabilisere der. Men da vinner vi inn høyde. Så vi jobber hele tiden for noen stakkars grader sydover. Vi er helt avhengig av en vindendring for å klare målet vårt.
Riggen er flott, men strekker seg veldig. Vi har strammet den noen ganger, og skal gjøre det igjen i dag. Seilet er gigantisk, og noen dager det var meldt vind, seilte vi med søft, rev. Det har vi ikke gjort den siste uken.
Køyene er også bokser for mat og utstyr. Vi har en boks til private ting. Det fungerer godt. Vi har ingen problemer med rot enda.
For å føle at jeg har litt privatliv, har jeg spent opp myggnetting over min køye. Så ligger jeg her i jomfruburet mitt på ettermiddagen og i morgentimene. Det er ikke mye tid jeg har for meg selv, men den tiden er jeg på køya eller prater med de andre på dekk.
Byssa har vært gjennom en rivende utvikling den siste tiden, og har fått vinddeksel i alle retninger. Navigasjonspulten har også fått en sydd vegg som straks er på plass. Her lades elektronikk kontinuerlig, så det må holdes orden.
Forskningsutstyr og forskerpult tar mye plass. Det meste av måleutstyr er rigget på utsiden av flåten, dataene sendes inn til forskerpulten og formidles derfra av Cecilie.
Sikkerhetsutsyr består av redningsvester, redningsflåte, livliner, sikkerhetssone bak båten, nødpeilesendere og kommunikasjonsutstyr. Vi er vel utstyrt på nødfronten, men det er likevel kritisk om noen faller overbord. Jeg har måttet fire på kravene om vest hele tiden, mannskapet ville ha mulighet til å ta den av ved ønske, så nå bruker vi vest på vakt på natta og ellers ved behov.