Midt i vakten kommer Boris og sier «tragedie». Jeg har selvsagt allerede hørt og sett det. Han har hatt den eneste termosen vår stående oppe på benken for å fylle vann i den. Som man jo ville gjort hjemme. Og siden det er bølger her ute ramla den ned. Og i dag rant det over for meg. Jeg bannet for meg selv og sa at det ikke var greit å ødelegge flere ting nå. Men det er ingenting vi kan gjøre med det, og det er ingen tragedie. Det er summen av smørfingrene som får meg sint. Denne uken har Boris mista Siri på havet, boka hans ble høytidelig ofret til Triton, og han ha måttet bruke Estebans telefon for å send mailer hjem, for hans telefon er på havets bunn. Samme gjelder mange andre om bord. Ting bare glipper ut av nevene på dem. De blir ulykkelige og ber om tilgivelse, og så ramler neste ting på sjøen.
Jeg bare nevner noen ting: stekeform, anker, guarabord, klær og lesestoff.
Jeg er ikke feilfri selv, og har fått en liten skål og en skje lempet på den blå hylla.
Det gode denne morgenen er at jeg fikk målt høyden på Venus med sekstanten jeg har med.
(definitivt illustrasjonsbilde!)
